Boken Evig Heder ble gitt ut først i 1996 i et beskjedent opplag på 9 bøker, og senere igjen den 8. mai i 2000 i et mer omfattende opplag, av forfatterne Peder Eliassen, Ludvig Thomassen og Thorbjørn Vikre. Boka omhandler opplevelsene til alle 109 krigsseilere fra Skudnes og Skudneshavn i Karmøy kommune i Rogaland i årene 1939-1945. Navnet «Evig Heder» kan på sin måte betegnes som både æresbyrd og kritikk, da disse tapre krigsseilerne fikk fint lite av nettopp den hederen de fortjente for sin innsats.

Med sin strategiske posisjon på Vestlandet var Skudneshavn tidlig en viktig fiske- og handelshavn. Allerede på 1800-tallet hadde byen 77 seilskuter, som eksporterte spesielt sild til østersjølandene. Fastboende på denne tiden lå på omtrent 1 200, men under sildefiske kunne det være så mange som 20 000 mennesker i byen. Denne rike fiskehistorien gjorde at Skudneshavn var, og er, en by hvor en stor andel av befolkningen var involvert i sjøfartsindustrien på en eller annen måte, og det var derfor en relativt stor andel innbyggere som ble involvert i andre verdenskrig som krigsseilere. Byen er også regnet som en av Norges best bevarte småbyer og ble i 2004 kåret til Norges sommerby av NRK.

Den viktige lokalhistorien

Da ideen til boken ble lagt frem var det ingen av de tre forfatterne som på forhånd skulle vite hvilket stort stykke arbeid de bega seg ut på. Enorm frivillig innsats gikk med på å samle informasjon, intervjue krigsseilere og deres familiemedlemmer, samt samle alt sammen på en god og oversiktlig måte. Dette kommer på mange måter i grevens tid, da svært mange som opplevde krigens grusomheter på kloss hold har falt fra, og det kan gå store mengder informasjon og historie tapt på bare noen få år. Arbeidet med å nedtegne og videreformidle skjebnen og opplevelsene til de 109 lokale sjømennene var viktig, ikke bare for deres familiemedlemmer, men også for fremtiden og forståelsen av andre verdenskrig og hvordan denne påvirket ikke bare verden og politikken på en stor måte, men også helt personlige historier om lokalsamfunn, familier og enkeltpersoner.

Foregangsmenn

Av krigsseilerne fra Skudnes var det mange som allerede hadde flere år bak seg som sjømenn. Denne erfaringen gjorde de til viktige støttespillere under krigen til sjøs. Blant annet var dampskipet «Vestmanrød» fra Skudneshavn et av de aller første skipene som klarte å løse losseproblemet i Normandie ved Franskekysten. Skipet seilte så langt inn som mulig under høyvann, noe som gjorde at transportbiler kunne kjøre like opp til skutesiden for å motta varene. Denne manøveren krevde sin mann, da det ville vært svært uheldig om skipet ble sittende fast i sanden og ute av stand til å komme seg ut igjen da høyvannet returnerte.

Personlige historier

Til tross for at Evig Heder er en bok om andre verdenskrig, så er den i aller høyeste grad en bok om enkeltpersoner, livet og arbeidet til sjøs. Det blir fortalt om stadige av- og påmønstringer i en tid lenge før arbeidsmiljøloven. En krigsseiler forteller for eksempel om hvordan han ved flere anledninger mønstret av et skip etter flere måneders tjeneste, bare for å høre at det hadde sunket kort tid senere.

Så fremt det var mulig er historiene i stor grad blitt samlet inn direkte fra krigsseilerne, deres nærmeste eller skriftlige nedtegnelser. Dette gir boken og historiene et svært personlig og hverdagslig preg som er sjeldent syn i de store krigsfortellingene. Det fortelles om dårlige skip, morsomme anekdoter, varene de fraktet og menneskene de møtte. Som man kan forvente var det noen som fikk krigen svært nærme, mens andre unngikk direkte kontakt med fienden gjennom hele krigsperioden.